Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Emballasjeutviklingen i Norge 2018

Handlekurv og Indikator

Som en del av arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Grønt Punkt Norge med Emballasjeforeningen som prosjektleder. Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene. Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for ti utvalgte bransjer samt 25 av de største næringsmiddelindustribedriftene målt i innrapportert emballasjebruk (tonn) fra 2011 til 2018. Handlekurvprosjektet er en analyse av et utvalg varer fra norsk dagligvarehandel, der emballasjeutviklingen for tre markedsledende og seks hurtigst voksende dagligvarer er dokumentert for 13 varegrupper fra 2011 til 2018. I år er disse ni produktene slått sammen i analysene, for å få en mer helhetlig og lettfattelig fremstilling av resultatene.

 

Gjennom prosjektene er to viktige elementer knyttet til arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i norske bedrifter dokumentert: emballasjebruk og klimafotavtrykket fra emballasjematerialene. Andre sentrale elementer er emballasjedesign, ressursbruk, gjenvinnbarhet og emballasjens funksjon, m.m. Prosjektene ble i 2016 utvidet med analyser av klimabelastning knyttet til produkt, sammenheng mellom emballasje og svinn, vurdering av andel resirkulert materiale i emballasjen samt emballasjens materialgjenvinnbarhet. Dette var for å unngå et ensidig fokus på emballasjemengde.

 

Resultatene i årets Indikatorprosjekt viser at de innrapporterte emballasjemengdene i ti utvalgte bransjer har økt fra 2011 til 201. Parallelt med emballasjeøkningen har antall bedrifter som rapporterer til Grønt Punkt Norge (GPN) økt samlet sett, slik at gjennomsnittlig emballasjemengde per bedrift er redusert. Økningen i emballasjemengde er dermed et resultat av endret datagrunnlag (økt utvalg), og er ikke nødvendigvis en reell økning i emballasjebruken. Fra 2011 til 2018 har emballasjeintensiteten (tonn emballasje/mill. kr omsatt) økt med 2 prosent. Emballasjens klimapåvirkning (tonn CO2-ekv/mill. kr omsatt) ble på samme tid redusert med 10 prosent.

 

I Handlekurven økte klimabelastningen knyttet til emballasjen med 13 prosent fra 2011 til 2012 og har deretter holdt seg relativt stabil, med en samlet økning fra 2011 til 2018 på 9 prosent Klimafotavtrykket knyttet til de ulike materialene er i stor grad avhengig av materialgjenvinningsgraden, og i handlekurvanalysen er det brukt nasjonale gjennomsnittsverdier for materialgjenvinning (Grønt Punkt Norge 2018). Disse gjenvinningsgradene er ikke nødvendigvis representative for alle retursystemer, og i lukkede retursystemer vil plast ha et lavere klimafotavtrykk sammenliknet med plast i Handlekurven. Merk at klimaregnskapene i Indikator og Handlekurven omfatter klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen ved produksjon av emballasjematerialer og avfallshåndtering etter bruk, og ikke øvrige miljøpåvirkninger knyttet til hele emballasjesystemet, som for eksempel svinn av produkt.

 

Emballasjemengden (kg/1000 kg produkt) i Handlekurven har økt noe mer enn klimabelastningen i løpet av samme periode (13 prosent). Dette skyldes at emballasjemengdene generelt har økt for materialer med relativt lavt klimafotavtrykk (bølgepapp) og blitt redusert for materialer med relativt høyt klimafotavtrykk (plast).

Andel emballasje sendt til materialgjenvinning for handlekurvproduktene har økt fra 59 prosent i 2011 til 70 prosent i 2018. Dette er en positiv utvikling med tanke på EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, der det er utarbeidet et felles europeisk mål om 75 prosent materialgjenvinning for emballasje innen 2030.

Last ned PDF