Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Emballasjeutviklingen i Norge 2017

Handlekurv og Indikator

Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK). Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene. Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for ti utvalgte bransjer samt 25 av de største næringsmiddelindustribedriftene målt i innrapportert emballasjebruk (tonn). Handlekurvprosjektet er en systematisk analyse av et utvalg varer fra norsk dagligvarehandel, der emballasjeutviklingen for tre markedsledende og seks hurtigst voksende dagligvarer er dokumentert fra 2011 til 2017.

 

Gjennom prosjektene er to viktige elementer knyttet til emballasjeoptimeringsarbeidet i norske bedrifter dokumentert: emballasjebruk og klimafotavtrykket fra emballasjematerialene. Andre sentrale elementer er emballasjedesign, ressursbruk, gjenvinnbarhet og emballasjens funksjon, m.m. Prosjektene ble i fjor utvidet med analyser av klimabelastning knyttet til produkt, sammenheng mellom emballasje og svinn, vurdering av andel resirkulert materiale i emballasjen samt emballasjens materialgjenvinnbarhet. Dette var for å unngå et ensidig fokus på emballasjemengde. Det ble gjennomført dybdeanalyser (livsløpsanalyser) av utvalgte produkter og en spørreundersøkelse om miljøfokus og emballasjeutvikling i norske emballasjebedrifter. Spørreundersøkelsen ble gjennomført like før jul i 2017, og det er utarbeidet en egen rapport som oppsummerer resultatene (Stensgård 2018). Dybdeanalysene ble gjennomført våren 2018, og er dokumentert i bedriftsinterne rapporter.

                                                   

Resultatene i årets rapport viser at emballasjemengdene i ti utvalgte bransjer har økt fra 2011 til 2016. Parallelt med emballasjeøkningen har antall bedrifter som rapporterer til Grønt Punkt Norge (GPN) økt samlet sett, slik at gjennomsnittlig emballasjemengde per bedrift er redusert. Økningen i emballasjemengde er dermed et resultat av endret datagrunnlag (økt utvalg), og er ikke nødvendigvis en reell økning i emballasjebruken. Fra 2011 til 2016 er emballasjeintensiteten (tonn emballasje/mill. kr omsatt) og emballasjens klimapåvirkning (tonn CO2-ekv/mill. kr omsatt) redusert med henholdsvis 13 % og 16 %. For begge indikatorene skyldes reduksjonen redusert bruk av plast, som har relativt lav gjenvinningsgrad sammenliknet med andre emballasjematerialer og høyt CO2-utslipp ved forbrenning.

 

I Handlekurven økte klimabelastningen knyttet til emballasjen med 13 % fra 2011 til 2012 og har deretter holdt seg relativt stabil, med en samlet økning fra 2011 til 2017 på 11 %. Merk at klimaregnskapene i Indikator og Handlekurven omfatter klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen ved produksjon av emballasjematerialer og avfallshåndtering etter bruk, og ikke de totale miljøpåvirkninger knyttet til hele emballasjesystemet, som for eksempel svinn av produkt.

 

Emballasjemengden (kg/1000 kg produkt) i handlekurven har økt noe mer enn klimabelastningen i løpet av samme periode (12 % for markedsledende produkter og 17 % for hurtigstvoksende produkter). Dette skyldes at emballasjemengdene generelt har økt for materialer med relativt lavt klimafotavtrykk (bølgepapp) og blitt redusert for materialer med relativt høyt klimafotavtrykk (plast). Klimafotavtrykket knyttet til de ulike materialene er i stor grad avhengig av materialgjenvinningsgraden, og i handlekurvanalysen er det brukt nasjonale gjennomsnittsverdier for materialgjenvinning (Grønt Punkt Norge 2017a). Disse gjenvinningsgradene er ikke nødvendigvis representative for alle retursystemer, og i lukkede retursystemer vil plast ha et lavere klimafotavtrykk sammenliknet med plast i Handlekurven.

 

For markedsledende produkter har andel emballasje sendt til materialgjenvinning økt fra 58 % i 2011 til 66 % i 2017. Dette er en positiv utvikling med tanke på EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi, der det er utarbeidet et felles europeisk mål om 75 % materialgjenvinning for emballasje innen 2030.

Bruk av resirkulert materiale i ny emballasje bidrar til reduserte utslipp, og er et viktig ledd i EUs satsning på sirkulær økonomi. Andel resirkulert råvare varierer mellom de ulike emballasjematerialene, og for materialer som glass, stål og aluminium er andelen høy, mens for plastemballasje er andelen lav. Bruken av resirkulerte materialer er blant annet avhengig av bruksområdet for emballasjen, innsamlingsgraden og materialets gjenvinnbarhet.

 

Design av emballasje som er enkel å materialgjenvinne vil bidra til økt materialgjenvinning. Dersom man samtidig blir flinkere til å ta i bruk resirkulerte materialer i emballasjen, vil miljøbelastningen knyttet til emballasjen reduseres og man bidrar til sirkulær økonomi. Samtidig må emballasjens funksjon ivaretas, og det stilles ekstra strenge krav til emballasje som er i kontakt med mat for å sikre at maten er trygg å spise. Dette kan i noen tilfeller redusere emballasjens materialgjenvinnbarhet, som f. eks. ved bruk av laminater for å øke produktets holdbarhet. I slike tilfeller må hele verdikjeden vurderes fra produksjon av produkt til avfallshåndtering av emballasjen og eventuelt produktsvinn.

 

 

 

 

 

Last ned PDF