Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Omsorg for Individet

Pleie- og omsorgssektoren i Hvaler kommune idag og imorgen

Pleie—og omsorgssektoren i Hvaler kommune representerer en av kommunens største eneste ytende aktiviteter. En hovedgrunn til dette er kommunens befolkningssammensetning med en høyere andel eldre enn gjennomsnittet både for regionen og landet som helhet.

Andelen eldre har økt de senere årene og gitt grunnlag for en tilsvarende økning i rammetilskuddet, som idag representerer en større inntektskilde totalt enn skatteinntektene. Til tross for dette er utgiftene til helse—og sosialsektoren, herunder pleie og omsorg, lavere enn det kostnadsbehovet befolkningssammensetningen tilsier. Netto driftsutgifter utgjør faktisk mindre enn rammetilskuddet til helse—og sosial formål, noe som betyr at sektortilskuddet er med på å subsidiere annen virksomhet i kommunen.

Kommunes økonomiske situasjon har vært vanskelig over en periode, særlig gjaldt det 1987/88. Dette medførte en snuoperasjon som hovedsaklig rammet driften og ga stagnasjon og nedgang i ressursrammene både i 1989 og i budsjett 1990.

At pleie—og omsorgssektoren har klart å følge med på snuoperasjonen skyldes en betydelig innsats fra personalet sammen med en omlegging av aktiviteten ved Dypedalsåsen der den åpne omsorgen har overtatt ansvaret for hjelpen til beboerne.

Likevel er det helt klart at man ikke gir tilstrekkelig hjelp til de av innbyggerne som har et behov for pleie—og omsorgs— tj enester. Det høye antall eldre medfører også et høyere pleiebehov enn i en gjennomsnittskommune. Omkring 35—40 personer er idag så sterkt pleietrengende at de vil ha størst nytte av en sykehjemsplass. Av disse har 27 plass ved Hvaler alders—og sykehjem, en institusjon dimensjonert og bemannet for 13 pasienter. I tillegg benyttes 3 plasser ved Borge sykehjem, som egentlig er øremerket rehabilitering, og en betydelig andel av ressursene innen den åpne omsorgen. I praksis innebærer dette at Hvaler har en kø av pleietrengende som idag ikke får et tilpasset tilbud. Samtidig er tilbudet ved Hvaler alders og sykehjem ren oppbevaring pga. manglende personal ressurser. For personalet betyr det en manglende faglig utvikling og belastende arbeidssituasjon.

Også i det neste tiåret må Hvaler forvente et høyt antall pleietrengende. Tallet vil neppe øke særlig utover dagens nivå, men det vil heller ikke synke nevneverdig. Det er derfor viktig at kommunen i sin planlegging tar utgangspunkt i det behov man har registrert idag, selv om det krever en styrking av tjenesten som neppe kan innpasses i eksisterende økonomiske rammer.

Hvalers økonomi peker nok etter snuoperasjonen i 1989—90 i positiv retning igjen. Likevel vil man ikke kunne tillate særlig vekst uten at det først og fremst skjer ved omprioritering. Skal man kunne legge opp til en målrettet pleie-og omsorgstjeneste, må man altså søke å frigjøre ressurser i egen sektor, men samtidig må man også få aksept på at denne satsningen er i tråd med kommunens overordnede mål og få tildelt ressurser i henhold til dette.

Skal man bygge opp en pleie—og omsorgstjeneste som best tjener såvel brukerne som personalet og kommunen, står man overfor en rekke valg, se kapitlene 7, 8 og 9 for en nærmere beskrivelse. De mest aktuelle alternativene vil være: å bygge opp alt rundt Dypedalsåsen, som er en moderne og funksjoneII institusjon, eller å satse på en deling mellom de to eksisterende institusjonene Dypedalsåsen og Hvaler alders—og sykehjem.

Begge disse alternativene betinger at 15 av beboerne på Dypedalsåsen gis et annet botilbud. Det er derfor avgjørende at kommunen som første skritt tar initiativ til å få bygd trygdeboliger. Kommunen behøver ikke selv stå som byggherre, og et slikt tiltak behøver heller ikke bety noen økonomisk belastning for kommunen. I kap. 10 er det redegjort for ulike betalingsmodeller for trygdeboliger.

samtidig står man overfor et bemanningsbehov som vil være tilnærmet likt uansett hvordan man velger å løse sin pleie—og omsorgstjeneste ettersom behovet er det samme.

Begrensninger i ressurstilgangen vil måtte innebære at enhver satsning må kunne skje gradvis. Velger man å satse på Dypedalsåsen alene, vil man ikke kunne tilby beboerne annet enn oppbevaring uten at man samtidig investerer i en ny fløy som gir mulighet for å avskjerme en avdeling for senil demente. Dette betyr investeringer i en størrelsesorden som kommunen utfra sin økonomiske situasjon helst bør unngå.

En kombinasjon av Dypedalsåsen og Hvaler alders—og sykehjem vil derimot kunne gjennomføres uten særlige investeringer. Samtidig vil man med en slik modell kunne legge grunnlaget for en pleie—og omsorgstjeneste som blir mest mulig kostnadseffektiv og fleksibel. En funksjonell deling gir ikke bare plass til hele køen av pleietrengende, men for brukerne vil det kunne bety det kvalitetsmessig beste tilbudet. En satsning på bruk av begge institusjoner gir dessuten nok areal til avlastningsplasser, og det gir mulighet til å bygge opp et eldresenter der man kan utvikle et mer formalisert samarbeid med tredje sektor, de frivillige organisasjonene.

Samtidig vil en geografisk deling av personalet i to sektorer bidra til å rive ned barrieren mellom institusjon og åpen omsorg, og dermed gi mulighet for faglig utvikling og jobbrotasjon.

Last ned PDF