Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Nordisk prosjekt om svinn i primærproduksjon av mat

Svar på spørreundersøkelser om svinn for gulrot, løk, hvete og erter

Våren og sommeren 2014 ble 4 spørreundersøkelser om svinn i primærproduksjon i landbruket gjennomført for følgende produkter: Hvete, gulrot, løk og erter. Denne rapporten gir en oppsummering av mål, metodikk, resultater og konklusjoner fra disse undersøkelsene. Spørreundersøkelsene var et ledd i et forskningsprosjekt om matsvinn i regi av Nordisk Ministerråd. Forskningsprosjektet var delt opp i tre deler: 1. Svinn i primærproduksjon. 2. Datomerking og datostempling. 3. Redistribusjon av mat.
Spørreundersøkelsen var en del av delprosjekt 1, ledet av Jordbruksverket i Sverige. Østfoldforskning har gjort arbeidet med dette delprosjektet i Norge. Formålet med delprosjektet har vært å definere begrepet «matsvinn» og systemet «primærproduksjon», utvikle metodikk for måling av matsvinn samt teste metodikken på noen utvalgte case. Oppnåelse av kunnskap om svinnmengde, -årsaker, -behandling og muligheter for å redusere svinnet var også viktig motivasjon for delprosjektet, men ikke viktigste årsak. Laks inngikk også i dette prosjektet men siden det nylig ble gjennomført en undersøkelse av Mattilsynet om laksesvinn i Norge ble det ikke sendt ut spørreskjema om dette temaet i regi av dette prosjektet.

Erfaringene viser at spørreskjema kan være et egnet redskap for å hente inn informasjon om svinn i primærproduksjon av svinn, men at mye arbeid må legges i å gjøre skjemaene egnet for å skaffe nøyaktig informasjon. Den største fordel med spørreundersøkelse er at mange kan nås med begrensede ressurser, særlig viktig hvor det er mange produsenter. Spørreskjema kan også målrettes mot de som besitter kunnskapen. Nomenklatur er av vesentlig betydning. Begrepet «svinn» er ikke entydig forstått hos primærprodusentene og har en negativ klang hos mange. Begrepet «sidestrømmer» kan være et bedre alternativ hvis det forklares godt. Et annet problem er at forskjellige aktører besitter forskjellig informasjon.
Mange bønder kjenner f eks ikke til svinn fra egen leveranse etter at produktet har forlatt gården. Spørreskjemaene bør også skille mellom underliggende årsaker, konsekvensene av disse og utløsende faktorer. For eksempel kan plantesykdom være underliggende årsak, konsekvens blir små flekker mens utløsende faktor for at produktet sorteres ut i pakkeriet er forbrukernes strenge krav til perfekte utseende produkter. En annen viktig faktor er bruk av ord og uttrykk som produsentene forstår.

Responsraten var høy, ca 40 % for hvete, gulrot og løk, mens for erter fikk vi svar fra den ene produsenten vi kontaktet.

Resultatene viser 15 % svinn for gulrot, noe som hovedsakelig skyldes feil størrelse og form, skadedyr og plantesykdommer og værforhold. Svinnet utnyttes som dyrefor eller blir pløyd ned i bakken. Viktigste tiltak for å redusere svinn var endrede kvalitetskrav/bedre utnyttelse av avvikende produkt og tiltak i forhold til dyrkingspraksis.

For løk var svinnet lavere: 9,5 %. De viktigste årsakene var feil størrelse og små skjønnhetsfeil, plantesykdommer/mugg/spiring, værforhold, høsteskader. Svinnet komposteres eller blir pløyd ned i jorda. Viktigste tiltak for å redusere svinn ble sagt å være å akseptere avvikende størrelse og utseende og endre dyrkingspraksis.

Ertesvinnet er 20 %. Selv om svinnet sorteres ut under prosessering ligger den egentlige årsaken i dyrkingen, særlig værforhold, skadedyr/-insekter og dyrkingstekniske forhold. Det meste brukes til dyrefôr, noe komposteres, og en liten del pløyes ned i bakken. En mulighet for reduksjon ligger i bedre plantevernmidler mot bladlus.

Hvetesvinnet er lavt, kun 5 %. Det meste tapes i vekstfasen (spiring, modning) og i innhøsting. Viktigste årsak er værforhold. Kvalitetskravene (falltall, hektolitervekt og proteininnhold, andre krav), skadedyr/plantesykdommer og tresking er andre viktige faktorer. Svinnet brukes stort sett til dyrefôr, noe blir pløyd ned i jorden og en liten andel utnyttes til energiformål. De viktigste forbedringstiltakene er værforhold, bedre agronomisk praksis (gjødsling, sprøyting, drenering), ta i bruk/utvikle bedre hvetesorter, mer kunnskap og rådgiving og bedre rammevilkår (bedre pris, bedre lønnsomhet, økte tilskudd).

Last ned PDF