Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Klimaregnskap for tidligere og fremtidig løsning for avfallshåndtering av plastemballasje og våtorganisk avfall

Oslo kommune

Østfoldforskning har, med bakgrunn i Oslo kommunes store satsing på avfallshåndtering fremover, fått i oppdrag å utarbeide klimaregnskap for kildesortering av plastemballasje og våtorganisk avfall fra husholdninger, og sammenligne disse med tidligere håndteringsløsninger (energiutnyttelse sammen med restavfallet).

Gjennom prosjektet Klimaregnskap for avfallshåndtering har Østfoldforskning utviklet en modell for beregning av netto klimagassutslipp ved avfallshåndtering av ulike avfallstyper. Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO-standarden 14044. Denne modellen har blitt benyttet i prosjektet ved å tilpasse basisverdier for spesifikke forhold for Oslo kommune.

Analysen per kilo behandlet avfall i Oslo kommune viste følgende resultater:

  • En sparer 1,8 - 2,8 kg CO2-ekvivalenter per kg plast som blir sendt til materialgjenvinning fremfor å bli energiutnyttet, avhengig av hvilken energibærer som forutsettes erstattet for den genererte energien ved energiutnyttelse.
  • En sparer 0,11 – 0,19 kg CO2-ekvivalenter per kg våtorganisk avfall som blir utnyttet til biogass fremfor å bli energiutnyttet, avhengig av hvilken energibærer som forutsettes erstattet for den genererte energien ved energiutnyttelse.

Analysene viser at et fremtidig scenario med kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje, med antatt kildesorteringsgrad på 36 %, representerer en besparelse av klimagassutslipp i forhold til tidligere løsning der 100 % av plastemballasjeavfallet går til energiutnyttelse. Konklusjonen er uavhengig av hvilken energibærer som forutsettes erstattet for den genererte energien fra forbrenningsanlegget. Med de gitte forutsetingene og scenariene som er analysert, er differansen i klimagassutslipp mellom fremtidig løsning (materialgjenvinning) og tidligere løsning (energiutnyttelse) for plastemballasjeavfall mellom 10 700 – 16 500 tonn CO2-ekv./år i favør av framtidig løsning.

For våtorganisk avfall representerer et fremtidig scenario med kildesortering av det våtorganiske avfallet og biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff, med antatt kildesorteringsgrad på 50 %, en besparelse av klimagassutslipp i forhold til tidligere løsning der 100 % av våtorganisk avfall går til energiutnyttelse. Resultatet er uavhengig av hvilke energibærere som forutsettes erstattet for den genererte energien fra forbrenningsanlegget. Med de gitte forutsetningene og scenariene som er analysert er differansen i klimagassutslipp mellom fremtidig løsning (materialgjenvinning) og tidligere løsning (energiutnyttelse) for våtorganisk avfall mellom 4 200 - 6 100 tonn CO2-ekvivalenter/år i favør av framtidig løsning.

Ved økt kildesorteringsgrad vil de sparte klimagassutslippene øke ytterligere for begge avfallstypene.

Dette medfører at kildesortering av både plastemballasjeavfall og våtorganisk avfall er det gunstigste alternativet uansett hvilken energibærer som antas erstattet ved energiutnyttelse.

 

Last ned PDF