Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Klimavennlig vennlige menyer i kommunale virksomheter i Fredrikstad

Sluttrapport

«Klimavennlige menyer i Fredrikstad kommune» er et prosjekt finansiert av Miljødirektoratets Klimasatsmidler. Bakgrunnen for prosjektet var at Fredrikstad kommune ønsket å få bedre kunnskap om hva som er de beste klimavalgene når organisasjonen kjøper inn matvarer. I tillegg hadde kommunen behov for å kartlegge hva de kommunale virksomhetene trenger av tilrettelegging og kunnskap for å ta slike valg.

Prosjektet var delt i 2 faser. Fase 1 ble gjennomført av Asplan Viak og besto av en analyse av klimafotavtrykket fra kommunens matinnkjøp, samt utvikling av en klimakalkulator. Fase 2 i var en kartlegging av barrierer for innføring av klimavennlig mat i virksomhetene gjennom intervjuer av 10 utvalgte virksomheter i Fredrikstad kommune og avholde workshop for disse, samt utarbeidelse av materiell og kurs. Fase 2 ble gjennomført som et samarbeidsprosjektet mellom Østfoldforskning, Miljøkom og Fredrikstad kommune.

Erfaringene fra prosjektet viser at det har vært lærerikt og skapt ringer i vannet i virksomhetene som har deltatt. Intervjuene var ressurskrevende å gjennomføre, men samtidig var de en viktig del av prosessen. De bidro til å bekrefte antakelser både om status og kunnskapsnivå. De satte dessuten temaet på dagsorden i virksomhetene og bidro til bevisstgjøring og modning i forkant av første workshop. Mange deltakere uttrykker også ved slutten av prosjektet at det har være lærerikt å delta og at de har blitt motiverte til å gjøre endringer.

Prosjektet kan ha overføringsverdi til andre kommuner. For eksempel var det ressurskrevende å gjennomføre beregningen av klimafotavtrykket pga. av stor datamengde. Det er derfor mulig å bruke erfaringene fra prosjektet uten å gjøre kartleggingen på nytt. Klimafotavtrykket knyttet til kommunens matinnkjøp utgjør 2 400 tonn CO2 ekvivalenter for 2015. Det er innkjøp av kjøtt (39%) og melk/meieriprodukter (27%) som gir de største bidragene. Det er størst reduksjonspotensiale knyttet til å gjennomføre endringer i matserveringen til eldre som står for totalt 42% av klimafotavtrykket (inkluderer også innkjøp gjort av kommunekjøkkenet). Skoler og barnehager står for til sammen rundt 24% av det totale klimafotavtrykket. Det er viktig å ha med disse i arbeidet, ikke minst for å bygge kunnskap blant kommende generasjoner om nødvendigheten av å gjennomføre endringer i kostholdet i en mer klimavennlig retning.

Last ned PDF