Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Matsvinn i Norge

Rapportering av nøkkeltall 2016

Juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om redusert matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. September 2017 signerte 42 ledende bedrifter i matindustri, dagligvarehandel og serveringsbransje en tilslutningserklæring, der de tilsluttet seg målene i bransjeavtalen og forpliktet seg til å kartlegge og levere data på eget matsvinn, jobbe med tiltak i egen bedrift og i nettverk med andre.

 

Denne rapporten er en sammenstilling av matbransjens egenrapportering. Matsvinn fra serveringsbransjen er ikke inkludert i denne rapporten, men vil bi inkludert i neste rapport.

 

Resultatene fra kartleggingen viser at fra 2010 til 2016 er matsvinnet som oppstår i de tre verdikjedeleddene i matbransjen (matindustri, dagligvarehandel og grossist) redusert med ca. 23 000 tonn, eller 15 %.  Målt i kg per innbygger tilsvarer dette en reduksjon på 6,68 kg, eller 21 %.  Klimagassutslippene og det økonomiske tapet knyttet til matsvinnet i matbransjen ble også redusert i samme periode, med henholdsvis 11 % og 6 %.

 

Fra 2015 til 2016 er matsvinnet i matbransjen redusert med 1,1 kg, eller 4 %, målt i kg per innbygger (måltallet for bransjeavtalen og FNs bærekraftsmål). Dette tilsvarer en reduksjon på

4 500 tonn. I denne perioden ble matsvinnet redusert for dagligvarehandelen og grossistleddet, men økt for matindustrien.

 

Økningen i mengde matsvinn fra matindustrien henger sammen med flere faktorer, og skyldes delvis at produksjonen i norsk matindustri økte fra 2015 til 2016 (+ 6 % (SSB 2017)), økt kompleksitet i vareutvalget og endringer i logistikksystemet. Logistikkutfordringene antas å være midlertidige, men kompleksitetsutfordringene krever økt samarbeid på tvers av verdikjeden. 

 

Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad nedprising av varer med kort gjenværende holdbarhet. Nedprisingen har også bidratt til betydelig reduksjon i klimagassutslippene og det økonomiske tapet knyttet til matsvinnet i dagligvarehandelen, da matsvinnet hovedsakelig er redusert for relativt dyre og klimaintensive produkter. Årsakene knyttet til svinnutviklingen i grossistleddet er ukjent, men vil bli nærmere studert i 2018.

 

Last ned PDF