Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Erstatningsmaterialer for torv

Kartlegging av klima- og miljøeffekter

Torv benyttes i dag som dyrkingsmedium og i jordforbedringsprodukter. Uttak av torv medfører utslipp av klimagasser og påvirker leveområdene til planter og dyr. Ved en eventuell utfasing av torv er det viktig at bruken av andre materialer representerer en reell miljøforbedring.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet, og tar for seg klima- og miljøeffekter av ulike materialer som erstatning for bruk av torv i dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter. Studiet omfatter materialene steinull, perlitt, biprodukter fra kokosproduksjon, bark, trefiber, kompost og avvannet biorest, biokull og ull fra husdyr. Studien ble gjennomført ved hjelp av en litteraturgjennomgang, søk i databaser og noen forenklede beregninger basert på tall funnet i litteraturen for å etterstrebe at resultatene er mest mulig relevante for norske forhold.

Siden funksjonen til dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler avhenger av bruk, har det vært utfordrende å finne en enhet som gir et riktig sammenligningsgrunnlag. Gjennomgangen viser at det finnes et bredt utvalgt for alternativer for torv og at de ulike materialene har både fordeler og ulemper med tanke på miljøeffekten sammenlignet med torv. Alle erstatningsmaterialene har blitt vurdert hver for seg, og det er forsøkt å kvantifisere klimagassutslipp over livsløpet per kubikkmeter dyrkingsmedium. Siden materialene ikke har helt samme funksjon, kan de ikke uten videre sammenlignes direkte, men må sees i en videre i en jordblanding og til konkrete anvendelser.

De gjennomgåtte studiene viser at steinull og perlitt har robuste data for klimagassutslipp og er basert på rikt tilgjengelige ressurser. De krever en del ikke-fornybar energi i produksjon, noe som medfører klimagassutslipp. De er inerte og vil derfor ha liten miljøpåvirkning i bruk og etter bruk. Treflis, bark og trefiber har som kortreiste biprodukter lave utslipp i produksjon. Det er dog usikkert hvordan de presterer i bruk sammenlignet med torv eller andre erstatningsmaterialer. Kokosstøv som biprodukt er ikke vurdert å ha høye klimagassutslipp selv om transporten er lang, men kokos kommer likevel dårlig ut på totale miljøindikatorer som påvirkning av økosystemer og menneskers helse. Kompost og biokull har ganske varierende resultater avhengig av produksjonsanlegg og forutsetninger for beregningene. Ull fra husdyr anvendt som dyrkingsmedium finnes det lite miljødokumentasjon på, men kan ha forholdsvis lav miljøbelastning når det kommer som et restprodukt.

Usikkerhetene i analysene som er gjennomgått er i hovedsak knyttet til hvilken miljøbelastning som skal inkluderes for avfallsbaserte dyrkingsmedier, hvordan årstall for klimagassutslipp kan endre klimaeffekten og om produksjonsteknologien for de ulike materialene kan endres over tid. I tillegg er det for noen av materialene publisert få studier. Disse usikkerhetene er diskutert i rapporten og er viktig å ta hensyn til i tolkning av resultatene. Dessuten er direkte, stedsspesifikke og helt konkrete biologiske konsekvenser for nasjonal og lokal mikro- og makrofauna, inkludert for spesifikke rødlistede arter, ikke vurdert.

 

 

Last ned PDF