Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Emballasjeutviklingen i Norge 2016

Handlekurv og Indikator

Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektet. Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for 10 utvalgte bransjer samt 25 av de største næringsmiddelindustribedriftene målt i innrapportert emballasjebruk (tonn). Handlekurvprosjektet er en systematisk analyse av et utvalg varer fra norsk dagligvarehandel, der emballasjeutviklingen for tre markedsledende og seks hurtigst voksende dagligvarer er dokumentert fra 2011 til 2016.

 

Gjennom de to prosjektene er to viktige elementer knyttet til emballasjeoptimeringsarbeidet i norske bedrifter dokumentert; emballasjebruk og klimafotavtrykket fra emballasjematerialene. Andre sentrale elementer er emballasjedesign, ressursbruk, gjenvinnbarhet og emballasjens funksjon mm. For å unngå et ensidig fokus på emballasjemengde, ble prosjektene utvidet i år med analyser av klimabelastning knyttet til produkt, sammenheng mellom emballasje og svinn, vurdering av andel resirkulert materiale i emballasjen samt emballasjens materialgjenvinnbarhet. Det er også satt av midler til dybdeanalyser av utvalgte produkter (livsløpsanalyser) som skal gjennomføres høsten 2017.

                                                   

Analysen viser at klimabelastningen knyttet til emballasje er lav sammenliknet med produksjon av produkter, og utgjør fra 1 til 20 % av de totale klimagassutslippene av produkt og emballasje. Emballasjen kan ses på som en investering, i form av økt miljøbelastning, for å hindre svinn av produkt som vanligvis ville gitt en vesentlig større miljøbelastning enn emballasjen. For mange varegrupper kan økt bruk av emballasje bidra til redusert svinn. I slike tilfeller er det viktig å unngå et ensidig fokus på minimering av emballasjemengde og emballasjens klimafotavtrykk, da emballasjen har en viktig funksjon i å beskytte produktet.

 

Emballasjeutviklingen for 10 utvalgte bransjer viser at total innrapportert forbruk av emballasje har økt fra 2011 til 2015. Parallelt med emballasjeøkningen har antall bedrifter som rapporterer til GPN (Grønt Punkt Norge) økt, slik at gjennomsnittlig emballasjemengde per bedrift er redusert. Økningen i emballasjemengde er dermed et resultat av endret datagrunnlag (økt utvalg), og er ikke nødvendigvis en reell økning i emballasjebruken. Fra 2011 til 2015 er emballasjeintensiteten (tonn emballasje/mill. kr omsatt) og emballasjens klimapåvirkning (tonn CO2-ekv/mill. kr omsatt) redusert med henholdsvis 11 % og 12 %. For begge indikatorene skyldes reduksjonen redusert bruk av plast, som har relativt lav gjenvinningsgrad sammenliknet med andre emballasjematerialer og høyt CO2-utslipp ved forbrenning.

 

I handlekurven har klimabelastningen knyttet til emballasjen økt med 16 % fra 2011 til 2012, men er deretter gradvis redusert frem til 2016 (- 9 %). Merk at klimaregnskapene i Indikator og Handlekurven omfatter klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen ved produksjon av emballasjematerialer og håndtering etter bruk, og ikke de totale miljøpåvirkninger knyttet til hele emballasjesystemet, som for eksempel svinn av produkt.

 

Emballasjemengden (kg/1000 kg produkt) i handlekurven har økt samtidig som klimabelastningen er redusert. Dette skyldes at emballasjemengdene har økt for materialer med relativt lavt klimafotavtrykk (bølgepapp) og blitt redusert for materialer med relativt høyt klimafotavtrykk (plast). Klimafotavtrykket knyttet til de ulike materialene er i stor grad avhengig av materialgjenvinningsgraden, og i handlekurvanalysen er det brukt nasjonale gjennomsnittsverdier for materialgjenvinning (Grønt Punkt Norge 2017a). Disse gjenvinningsgradene er ikke nødvendigvis representativ for alle retursystemer, og i lukkede retursystemer vil plast ha et lavere klimafotavtrykk sammenliknet med plast i Handlekurven.

 

For markedsledende produkter har andel emballasje sendt til materialgjenvinning økt fra 61 % i 2011 til 67 % i 2016. Dette er en positiv utvikling med tanke på EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi, der det er utarbeidet et felles europeisk mål om 75 % materialgjenvinning for emballasje innen 2030.

Bruk av resirkulert materiale i ny emballasje bidrar til reduserte utslipp, og er et viktig ledd i EUs satsning på sirkulær økonomi. Andel resirkulert råvare varierer mellom de ulike emballasjematerialene, og for materialer som glass, stål og aluminium er andelen høy, mens for plastemballasje er andelen lav. Bruken av resirkulerte materialer er blant annet avhengig av bruksområdet for emballasjen, innsamlingsgraden og materialets gjenvinnbarhet.

 

Design av emballasje som er enkel å materialgjenvinne kan bidra til økt materialgjenvinning, materialgjenvinnbarhet og økt bruk av resirkulert materiale, og dermed redusere miljøbelastningen knyttet til emballasjen og bidra til sirkulær økonomi. Samtidig må emballasjens funksjon ivaretas, og dette kan i noen tilfeller redusere emballasjens materialgjenvinnbarhet, som f. eks. ved bruk av laminater for å øke produktets holdbarhet. I slike tilfeller må hele verdikjeden vurderes fra produksjon av produkt til avfallshåndtering av emballasjen og eventuelt svinn.

 

 

 

 

 

Last ned PDF