Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Utvikling i materialeffektivitet i norsk emballajesektor 1995-2000

I rapporten er det beregnet nøkkeltall basert på tre tilnærminger:

  • Emballasjeforbruk i forhold til omsetning for et større antall bedrifter for 1998 – 2000
  • Emballasjeforbruk i forhold til omsetning for 2 større næringmiddelbedrifter 1995 (96) – 2000
  • Emballasjeforbruk for saft og juice fra de viktigste leverandørene 1995 – 2000


Resultatene fra den bedriftsrettede analyse viser at det gjennomgående har vært en viss økning i emballasjeindikatoren (emballasjeforbruk per økonomisk enhet) i perioden. Det er dog ikke en entydig økning for alle bedriftene. Det er transport- og distribusjonsemballasje som øker mest, mens forbrukeremballasje ikke viser noen signifikant endring. Analysen av to større norske bedrifter viser at det har skjedd en reell nedgang i emballasjeforbruk siden 1995/96. Imidlertid er denne trenden stagnerende, og det har ikke vært noen signifikant endring for 1999 til 2000. Også for de to produktgruppene juice og saft er det påvist redusert vekt i forbrukeremballasje og dermed redusert avfallsgenerering, men med en utflatning det siste året.

For produktgruppene saft og juice er det verdt å merke seg at endringer ikke har funnet sted i den enkelte emballasjetype, men gjennom introduksjon av nye emballasjetyper (ombruksflasker, plastflasker) og nye produkttyper (konsentratjuice). Det ser imidlertid ut til at det største potensialet for forbedringer av selve emballasjen allerede er utnyttet og at det i framtiden må skje forbedringer ved bytte til andre emballasjeløsninger og/eller markedsmessige forskyvninger.

Trenden i studien viser at det er transport- og distribusjonsemballasje som øker mest. Dette kan ha flere forklaringer, bla. overgang til Just-in Time med leveranse av flere, men mindre enheter, overgang til billigere materialer med høyere gramvekt og økt fokus på tap/skade av varer ved transport og distribusjon. For forbrukeremballasje kan resultatene fra studien også indikere en viss økning i emballasjevekt pr økonomisk enhet de siste par år. Den demografiske utvikling i samfunnet går i retning av at stadig flere husholdninger bestående av en eller to personer. Det betyr at mange varer pakkes i mindre enheter og dermed økes emballasjeintensiteten. Det er også et større innslag av foredlede varer og ferdigmat i dagligvarehandelen, som krever mer emballering.

Det er viktig å merke seg at analysene og rapporten ikke gir grunnlag for å trekke slutninger omkring endringer itotal miljøeffektivitet for emballasjesystemene som inngår men kun et bilde av endringer i materialeffektivitet knyttet til forbruker- og distribusjonsemballasje.

Last ned PDF