Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Bruk av IKT i kompetansebasert tjenesteproduksjon: En mer økoeffektiv kompetansebasert tjenesteyting ved bruk av IKT?

Miljøkartlegging og indikatorutvikling i en kompetansebasert, tjenesteytende bedrift

Denne rapporten inngår i det strategiske instituttprogrammet ”Miljøstyring og miljøeffektivitet i norske virksomheter” og dokumenterer arbeidet som er gjort på delaktiviteten ”Miljøkartlegging og indikatorutvikling” der STØ er brukt som case.

Målet var å få bedre kunnskap og forståelse for økoeffektiv bruk av IKT innen service og kunnskapsproduksjon. For å unngå suboptimalisering er det foreslått indikatorer som i hovedsak måler “effektene” av tiltakene, slik som adferd (reisemønster), forbruk og utslipp. På den måten kan en suboptimalisering av bruk av IKT unngås ved at også effekten av andre variable vil spille inn.

Trendanalysen av vårt kommunikasjonsmønster viser at det er skjedd en del endringer i vår organisasjon. Innføring av elektronisk post og mobiltelefon har gitt større mulighet til kommunikasjon, og lavere priser på PC og utstyr har ført til at alle har eget hjemmekontor med oppkobling til internett. Derfor har alle i STØ nå to kontor, alle har adgang til minst to PC’er, alle har minst to telefoner (mobil og stasjonær) og alle har to internettadresser. Vi ser at vårt reisemønster ikke er redusert til tross for andre former for teknologi. Dette er en trend som er rapportert av flere andre; at utvikling av bedre kommunikasjonssystemer faktisk fører til økt fysisk transport (Brown 2000). En utfordring blir altså å ta konsekvensen av de muligheter som teknologien gir til å få et mer økoeffektivt arbeidsmønster. Til nå har vi sagt “ja takk begge deler” og økt vårt forbruk av både kommunikasjonsteknologi og fysisk transport.

En måte å jobbe videre på er derfor å synliggjøre effektene av våre aktiviteter bedre. Ved å bruke måleparametre som representerer vår adferd og forbruk relatert til miljøbelastninger kan en følge endringer over tid. Det enkelte individ kan dermed følge utvikling og se sine egne handlinger i relasjon til en slik utvikling. Synliggjøring av slik utvikling kan dermed fungere som et ledd i en bevisstgjøringsprosess. Tilrettelegging av verktøy og systemer vil antagelig også være en viktig premiss for at det kan skje en endring i arbeidsmønster. ”Premiering” av miljøriktig adferd kan være et virkemiddel, ikke bare premiere den som reiser langt med ”kvote” og diett, men også den som tar en telefonkonferanse istedet.

Last ned PDF