Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Utvikling i materialeffektivitet i norsk emballasjesektor 1995-2001

Nøkkeltallene for emballasjeutvikling i norsk industri synes å indikere to trender som har vært relativt klare siden 1995;

  • forbruket av forbrukeremballasje har sunket gjennom hele perioden, selv om trenden har vært mindre tydelig de siste årene
  • forbruket av transport- og distribusjonsemballasje har økt i samme peroide.


Reduksjonen i forbrukeremballasje antas å ha sammenheng med overgang til lettere plastemballasje på bekostning av fiber- og glassemballasje. Tallene underbygges av nøkkeltallene fra to store næringsmiddelprodusenter. Forbruket av plastemballasje per 1000 kroner omsatt er nesten fordoblet mellom 1998 og 2001. Det økte forbruk av plast kompenseres delvis med en økt materialgjenvinningsgrad. Selv om materialene for plast ikke direkte går inn i nye emballasjeprodukter for næringsmidler, representerer de en viktig ressurs i andre produkter som fremstilles med resirkulert materiale.Også for metall er det en klar tendens at økt forbruk kompenseres av økt materialgjenvinning. De to produktgruppene som er kartlagt som del av prosjektet viser ulike trender. For saft- og leskedrikk er emballasjeforbruket per 1000 liter ferdig utblandet produkt nå nede i under 50% av nivået fra 1995, vesentlig som følge av overgang fra glass- til plastflasker. For juice har utviklingen derimot vært helt stabil i perioden.

Emballasjens hovedmål å lette distribusjon av et produkt, (svinn, holdbarhet, informasjon til forbruker) samtidig som miljøet skal belastes minst mulig. Derfor er det ønskelig å optimalisere emballasjen i forhold til et helhets-perspektiv for distribusjon av produkt og emballasje. Hvis emballasjen for et gitt produkt gjøres for lett/tynn slik at det fører til stort produktsvinn vil dette utgjøre relativt store kostnader og det vil trolig bli fokusert på dette og feilen rettet opp. Hvis emballasjen imidlertid er optimalisert slik at produktsvinnet er lite, vil indikatoren som viser materialforbruk pr 1000 kr omsatt være en gode pekepinn også med tanke på optimalisering av totale emballasjeløsninger.

Etableringen av systemet med nasjonale nøkkeltall for materialeffektivitet og emballasjeoptimering er fortsatt i en tidlig fase. Dette har ført til at sammensetning av bedrifter endres fra år til år, noe som bringer ekstra usikkerhet og variasjon inn i datamaterialet. Det bør vurderes om rapporteringen av emballasjeforbruk kan forenkles ytterligere, evt. samordnes med andre systemer. Dette burde gjøre det lettere å få flere bedrifter til å delta i prosjektet og dermed også gjøre resultatene mer pålitelige.

Last ned PDF