Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Handlekurvanalyse

Produkters emballasjeeffektivitet

Prosjektet "Handlekurven" skal komme frem til nøkkeltall for produkt og emballasje for et utvalg av de mest omsatte dagligvarene i Norge. Disse varegruppene skal følges fra år til år fremover med hensyn på hvordan de utvikler seg i emballasjeutforming og emballasjemateriale. 2002 har vært prosjektets første driftsår. Denne rapporten viser hva situasjonen var for de utvalgte varegruppene ved utgangen av år 2001. For å få inn de nødvendige data har det i år har det vært benyttet en kombinasjon av at STØ har målt og veid emballasjen til produktene og datainnsamling via spørreskjema direkte til leverandør. Disse data har så vært benyttet til å komme frem til et sett med nøkkeltall for emballasje- og distribusjonseffektiviteten til produktene.

Alle resultater er vist som et veid gjennomsnitt for varegruppene. Dette for å sikre full anonymitet for de produktene som er omfattet av studien. Resultatene viser at:

  • det er store forskjeller mellom varegruppene med hensyn på emballasjeforbruk.
  • det som slår mest ut med hensyn på vektmessig forbruk av emballasje er der hvor det benyttes glass som en del av forbrukeremballasjen og spesielt gjelder dette små emballerte enheter som f.eks kosttilskudd.
  • gjennomsnittlig mengde emballasje til forbrukerpakning per kilo produkt i pakningen var på 65 gram/kg.
  • innenfor de enkelte varegruppene varierer forbruket av emballasje til forbrukerpakningen i forhold til produktets vekt mye. I hele 9 av de 24 varegruppene er forskjellen mellom høyeste og laveste forbruk i gram emballasje per kilo produkt mer enn 200 %
  • med hensyn på et økonomisk veid brutto materialforbruk ble det benyttet mest fiber, dernest glass, plast og metall som emballasjemateriale
  • med hensyn på netto materialforbruk ble det benyttet mest plast, dernest fiber, glass og metall. Det at forbruket av plast er høyest med hensyn på netto materialforbruk gjenspeiler gjenvinningssystemet hvor en lav andel av brukt plastemballasje blir materialgjenvunnet.
  • analysene av fylningsgraden i forbrukerpakningene har vist at for noen produkter er fylningsgraden svært lav.
  • sammenligning av mengden emballasje for markedslederen og det hurtigst voksende produktet viser ikke noen entydig indikasjon på at "nykommere" har et lavere emballasjeforbruk sett i forhold til de etablerte markedslederne.
  • manglende data på svinn av produkt og emballasje gjennom verdikjeden har gjort det vanskelig å evaluere om produktene er optimalt emballert.

Det er blitt utført et omfattende arbeid med årets handlekurv hvor mye data er blitt gjort tilgjengelig og systematisert. Årets arbeid gir et godt grunnlag for det videre arbeidet og muliggjør for mange spennende tolkninger i årene fremover.

Last ned PDF