Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Utvikling i materialeffektivitet i norsk emballasjesektor 1995-2002 & Produkters emballasjeeffektivitet

Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2002

Nøkkeltallene for emballasjeutvikling i norsk industri viser følgende utviklingstrekk:

  • Nøkkeltallet for alle bedrifter indikerer at både forbrukeremballasje og transport- og detaljistemballasje per 1000 kr omsatt varierer noe fra år til år, mens det for bedrifter som har deltatt i prosjektet i hele perioden 1999-2002 er ganske stabilt fra år til år. Forbrukeremballasje er stort sett uendret, mens detaljist- og transport emballasje viser en svak økende tendens.
  • Den bransjevise utviklingen viser at for produksjon av drikkevarer er det en økning i forbrukeremballasje per 1000 kr omsatt produkt, foruten en liten reduksjon det siste året. Detaljist og transportemballasje følger tilsvarende utvikling. Bransjene produksjon av næringsmidler, meierivarer/iskrem og møbler har en nedgang i emballasjeforbruk. Produksjon av maling/ lakk og forlagsvirksomhet viser ingen klare trender.
  • Materialutviklingen viser en reduksjon av glass og en økning av plast.
  • For 2 utvalgte bedrifter viser forbrukeremballasje en nedgang, men kurven flater ut de 2 siste årene. For detaljist- og transportemballasje er det er vis økning i emballasjeforbruket.
  • Emballasjeindikatorene for saft/leskedrikk viser også en reduksjon i emballasjevekten per 1000 l saft, men kurven flater ut. Emballasjevekten for juice varierer, men viser en liten økning de siste to årene grunnet økt omsetning av mindre enhetsvolum på bekostning av store.

Handlekurvprosjektet er inne i sitt andre driftsår, og gir foreløpig et begrenset lite glimt av utviklingen. Hovedresultatene er:

  • For markedslederne har det vært en reduksjon i emballasjeforbruket til forbrukerpakning slik de foreligger i butikk 5,2 % fra 2001 til 2002. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig markedsforskyvninger, men for 2 av varegruppene skyldes reduksjonen reelle endringer i emballasjesystemet. Den gjennomsnittlige totale reduksjonen i emballasjeforbruket for hele emballasjesystemet for 1000 kg ferdig produkt er på 4,6 kg/1000 kg produkt i forhold til 2001, noe som utgjør en nedgang på 4,6 % i forhold til 2001.
  • For de hurtigst voksende produktene har det vært en reduksjon i emballasjeforbruket til forbrukerpakning slik de foreligger i butikk på 22,9 % fra 2001 til 2002. Nedgangen skyldes at 17 av 24 produkter er byttet ut fra 2001 til 2002, og at disse nye produktene er mindre emballasjeintensive enn de hurtigst voksende produktene i 2001. Resultatet for de hurtigst voksende produktene må sees på som flyktig, da dette kan slå totalt motsatt neste år hvis like mange produkter vil bli utskiftet. For de hurtigst voksende produktene er den gjennomsnittlige totale reduksjonen i emballasjeforbruket for hele emballasjesystemet for 1000 kg ferdig produkt 6,7 kg/1000 kg produkt i forhold til 2001, noe som utgjør en nedgang på 10,7 % i forhold til 2001.
  • Sammenlignes materialforbruket i 2002 med forbruket i 2001, har det vært en nedgang i forbruket av fiber og glass, mens det har vært en økning i forbruket av plast og metall.

Nedgangen i emballasjeforbruk skyldes hovedsakelig at produkter er byttet ut eller at det har vært en markedsforskyvning mellom produktene, noe som viser at hvordan forbrukerne handler og reagerer på nye trender er avgjørende for emballasjeforbruket.

Det er blitt gjort en sammenligning på tvers av disse to studiene. Denne sammenligningen viser at det er samsvar i utviklingstrekkene for studiene. Imidlertid foreligger det bare data for 2 år for Handlekurvprosjektet, noe som gjør at denne tolkningsmuligheten vil bli bedre i fremtiden når det foreligger data for flere år.

Last ned PDF