Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Klimaregnskap for håndtering av deponigass fra Solgård Avfallsplass, Moss

Notat til Klima- og Energiplan Moss Kommune

Dette prosjektet har sin bakgrunn i arbeidet med energi- og klimaplan for Moss Kommune. Moss kommune har ønsket å redusere utslipp av klimagasser som oppstår i avfallsanlegget på Solgård Avfallsplass (SAP). Deler av denne deponigassen utnyttes i dag i MOVARs anlegg på SAP, mens en andel av gassen overføres til Mosseporten Miljøenergi AS (MME) til produksjon av varme i deres anlegg.  Målet for prosjektet har vært å gjennomføre en forenklet analyse av alternative scenarioer for videre håndtering av metangass fra deponiet:

a.    Et 0-scenario der all metan i deponigassen som samles opp blir faklet uten energiutnyttelse.

b.    Behandling og utnyttelse av metan fra deponigassen som i 2011.

c.    Utnyttelse av all metan i deponigassen gjennom fjernvarmenettet til Mosseporten Miljøenergi AS, der energien i metangassen erstatter forventet alternativ energibærer (2012-2020).

 

Solgård Avfallsplass har fungert som avfallsdeponi for Mosseregionen i perioden 1978 til dags dato, og dekker et område på ca 450 km2. Total mengde deponert avfall er beregnet til ca. 1 297 000 tonn.  Deponiet dekker et stort spekter av avfallstyper som er typisk for deponier for ordinært avfall.

 

I analysene er data fra MOVAR over hvordan deponigassen ble utnyttet lagt til grunn for referansealternativet for året 2011. For 0-alternativet forutsettes det at all gassen som blir oppsamlet blir faklet ved SAP uten noen form for energiutnyttelse. For alternativet 2012-2020 er det forutsatt at en del av det som tidligere var diffuse utslipp fra deponiet blir tatt inn i oppsamlingssystemet på grunn av bedre utstyr (endring fra 25% til 10% diffuse utslipp fra deponiet). Videre forutsettes det at MOVARs egen bruk ligger på samme nivå som i 2011 og at gassen erstatter propan til oppvarming av bygninger.  For MME er det forutsatt at hele kapasiteten på en 3 MW fyrkjele kan utnyttes til varmeproduksjon i 2015.  Dette forutsetter opprusting av en av de to kjelene som MME i dag disponerer.

 

Den samlede effekten av tiltakene knyttet til energiutnyttelsen av metangass fra deponiet viser en reduksjon på ca 40% av netto energitap fra systemet i 2011 sammenliknet med 0-scenarioet, fra ca. 17 100 MWh til ca. 10 500 MWh.  Det meste skyldes at gassen utnyttes til varmeproduksjon i stedet for å bli faklet uten energiutnyttelse. Ved å gjennomføre tiltak for økt oppsamling og økt overføring og omsetning av metangass til MME, endres netto energibruk. Fra at energi må tilføres systemet, får man et system som genererer energi. Energien benyttes til varmeproduksjon. Netto spart energi i 2015-scenarioet kan estimeres til ca. 10 700 MWh, som tilsvarer en reduksjon i mengde tilført energi på ca. 21 000 MWh i forhold til i 2011 eller en energimengde tilsvarende årlig forbruk av elektrisitet for ca. 1000 eneboliger i Norge.

 

Det er utarbeidet et livsløpsbasert klimagassregnskap som ser på behandling og utnyttelse av deponigassen fra Solgård Avfallsplass.  Resultatene for 2011-regnskapet domineres av klimagasspotensialet fra diffuse utslipp fra deponiet. Effekten av å redusere mengden gass som går til fakling vil først og fremst være knyttet til at energien utnyttes hos MME, og at man dermed unngår klimautslipp forbundet med produksjon og brenning av propan og fyringsolje. Dette kommer tydelig frem av 2015-scenarioet, der både effektene av reduserte diffuse utslipp og erstatning av tilført energi (fyringsolje og propan), gir stor klimanytte. Størst effekt oppnås gjennom å begrense de diffuse utslippene av metan (4 000 kg CO2-ekvivalenter reduksjon) fordi metan har så høyt klimagasspotensial, men effekten av å erstatte propan og fyringsolje er også betydelig (henholdsvis ca. 950 og 1 800 kg CO2-ekvivalenter).  Dersom tiltakene som ligger til grunn for 2015-scenarioet gjennomføres vil det kunne oppnås en reduksjon i netto klimagassutslipp på ca. 6 800 tonn CO2-enheter. Dette tilsvarer totalt ca. 4 % av klimagassutslippene i Moss kommune i 2010, og kan derfor gi et godt grunnlag for energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp. Det forutsetter at MME er i stand til å produsere og levere varme ut fra den kapasitet som er forutsatt i analysen (8000 timer med full utnyttelse av fyrkjele).

 

Denne studien er gjennomført med relativt begrensende ressurser, der formålet primært har vært å vurdere effekter av tiltak knyttet til bedre oppsamling og utnyttelse av metan fra deponigass fra SAP. Data for hvor mye deponigass som er samlet opp og hvordan denne er utnyttet i 2011 har rimelig høy pålitelighet, siden dette er data som faktisk blir målt av MOVAR. Det samme gjelder andelen av metan i deponigassen som også er målt og utgjør ca. 40%.  En stor usikkerhetsfaktor er hvor mye deponigass som diffust slippes ut til atmosfæren fra deponiet, noe som ikke blir målt ved SAP. Estimatet på 25% for 2011-regnskapet er basert på data fra MOVAR som er gjengitt i Energi og Klimaplan for Moss kommune (Moss Kommune 2010). Det samme gjelder anslaget på at utslipp fra diffuse kilder kan reduseres til 10%, som er lagt til grunn for 2015-scenarioet.

Last ned PDF