Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Avfallshåndtering i Midt-Norge

Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen

Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet ’Klimaregnskap for Avfallshåndtering’ for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen, framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling. Verktøyet inneholder også systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer.
 
Avfallsselskapenes klimaprestasjoner sammenlignes på tvers av regionen for avfallstypene papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glassemballasje, metallemballasje, våtorganisk avfall, restavfall og slam. Benchmark-enhet for sammenligningen er utslipp av klimagasser (kg CO2-ekvivalenter) per kg innsamlet og behandlet avfall. Kapittel 6 viser i tillegg
 
To avfallstyper samles inn og behandles av alle avfallsselskapene; papir og restavfall. Av disse har papir netto klimagevinst for alle selskapene. Materialgjenvinning av papir viser seg å ha sparte utslipp i spekteret -0,6 til -0,5 kg CO2-ekvivalenter per kg papir, altså rundt et halvt kilo sparte CO2-ekvivalenter per kilo innsamlet og materialgjenvunnet papir. Den andre avfallsfraksjonen som samles inn av alle selskapene, restavfall, gir klimabelastning for alle avfallsselskapene. Her er utslippet i spekteret 0,3 – 0,8 kg CO2-ekvivalenter per kg restavfall.
 
For de øvrige avfallstypene kommer innsamling og materialgjenvinning av metall best ut per kg, og for de tre avfallsselskapene som har oppgitt innsamling og gjenvinning av metall, ligger sparte klimagassutslipp i spekteret -2,3 til -2,1kg CO2-ekvivalenter per kg metall. Plast kommer også godt ut med tanke på sparte klimagassutslipp per kilo, og alle avfallsselskapene med innsamling av denne avfallstypen oppnår klimagevinst forbundet med plast. De fem avfallsselskapene som samler inn plast og sender den til materialgjenvinning ved tyske anlegg, har klimagevinst i spekteret -0,8 til -0,5 kg CO2-ekvivalenter per kg plast. Også innsamling og materialgjenvinning av papp gir sparte klimagassutslipp for alle selskapene som samler inn papp. Gevinsten for de fires selskapene som har oppgitt innsamling og gjenvinning av papp, ligger i spekteret -0,3 til -0,1 kg CO2-ekvivalenter per kg papp.  
 
Drikkekartong gir klimagevinst for tre av fire selskap som samler inn drikkekartong. For selskapene med klimagevinst ligger denne i spekteret -0,12 til -0,02 kg CO2-ekvivalenter per kg drikkekartong. Selskapet som har klimabelastning som følge av innsamling og materialgjenvinning av drikkekartong har utslipp på 0,12 kg CO2-ekvivalenter per kg drikkekartong. Fem selskap har innsamling av våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Av disse har tre selskap marginale utslipp som følge av innsamlingen, ett selskap kommer ut med null utslipp og ett selskap har marginal klimagevinst.

Innsamling og avfallsbehandling av slam og glass gir klimabelastning for alle selskap som oppgir disse avfallsfraksjonene. Fem selskap behandler kommunalt avløpsslam, enten ved kompostering eller ved å sende slammet til biogassproduksjon. Klimabelastningen forbundet med dette ligger i spekteret 0,8 til 3,3 kg CO2-ekvivalenter per kg slam-TS (tilsvarer ca. 0 til 0,6 kg CO2-ekv./kg slam). Glass gir klimabelastninger i spekteret 0,1 til 0,3 kg CO2-ekvivalenter per kg innsamlet og gjenvunnet glass. Resultatspennet per avfallstype, samt gjennomsnittlig klimabelastning (ikke vektet), vises i figur 1.
For å se figur last ned PDF versjonen av rapporten.

Fordi de fleste selskapene sender de samme avfallstypene til de samme behandlingsanleggene, er det oftest transport til innsamling og videretransport av avfallet som avgjør hvilken klimaprestasjon selskapene oppnår. Her er det vanskelig å trekke eksakte konklusjoner siden dette ikke i utgangspunktet er en transportanalyse med bare spesifikke data, men det framstår som om innsamling i tokammerbiler er gunstigere enn innsamling i enkammer- og optibagbiler.
 
Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår.

Last ned PDF