Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap i 2010

Behandling av papir, plastemballasje, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdninger og slam i RIR sitt område

Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) betjener 7 kommuner på Romsdalshalvøya. Det er et stort geografisk område med omlag 48 300 innbyggere og ca 20 796 abonnenter. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, plast og restavfall fra husholdninger. I tillegg omfatter klimaregnskapet behandling av slam.
 
Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet ’Klimaregnskap for Avfallshåndtering’ for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer.
 
Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 430 tonn CO2-ekvivalenter for RIR i 2010. Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet.
 
Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Biogassproduksjon av våtorganisk avfall gir også høyere klimagassutslipp enn klimagevinst. Dette grunnes lang transport til biogassproduksjon ved Borås i Sverige. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av plastemballasje gir netto klimagevinst. Slambehandling ved Vestnes Renovasjon gir netto klimabelastning.
 
Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen (både per kilo og årlig) av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å videre utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan RIR oppnå ca 26 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall.
 
Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår.

Last ned PDF