Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II

Etter at denne rapporten ble publisert har Østfoldforskning jobbet videre med temaet og publisert flere rapporter. Den siste og mest oppdaterte er fra fase III, publisert januar 2015. For oppdatert resultat og verdier, bruk den siste versjonen av rapporten

Prosjektets hovedmål har vært å videreutvikle en miljømodell og en økonomimodell for hele verdikjeden for produksjon av biogass og behandling av biorest. Resultatene skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag ved planlegging av nye biogassanlegg i Norge.

 

I fase I av prosjektet er det utviklet både en miljømodell og en økonomimodell for biogassproduksjon som omfatter hele verdikjeden og begge modellene er videreutviklet i dette prosjektet (fase II). Miljømodellen beregner både utslipp og gevinster (i form av reduserte utslipp) ved biogassproduksjon som alternativ til konvensjonell behandling av avfall og gjødsel. Utslipp kan være fra bl.a. transport, lagring, spredning og oppgradering, og gevinster fra at produsert biogass erstatter produksjon av andre energibærere og at biorest erstatter mineralgjødsel eller jordforbedringsmiddel (torv). Økonomimodellen kan benyttes som beslutningsstøtte for bøndene, investorer i biogassanlegg og myndigheter.

 

Både miljø og økonomimodellen omfatter tre substrater med ulike egenskaper og basisverdier:

·         Matavfall

·         Storfegjødsel

·         Grisegjødsel

 

Miljømodellen:

For hvert substrat er det laget scenario med forskjellige alternativer for hvilken energibærer som biogassen erstatter og hvordan bioresten brukes. Scenarioene sammenlignes med en referanse som er mest mulig tilnærmet dagens løsning, hvor matavfall forbrennes og husdyrgjødsel spres direkte på jordene som gjødsel. Analysene av biogassproduksjon gir følgende hovedkonklusjoner i et verdikjedeperspektiv:

 
Klimagassutslipp
•          For matavfall gir alle scenario klimareduksjon i forhold til referansen. 
•          For gjødsel gir alle scenario klimareduksjon i forhold til referansen unntatt scenarioene med avvanning.
•          Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet og bruk av flytende biorest (scenario D) er den beste klimamessige løsningen for både matavfall og gjødsel.

Forsuring:
•          For matavfall vil biogassproduksjon ikke gi redusert forsuring i forhold til referansen.
•          For gjødsel vil noen scenarioer gi redusert forsuring i forhold til referansen, men ikke alle.
•          Den beste klimamessige løsningen (scenario D) vil gi redusert forsuringspotensial for gjødsel og forsuringsutslipp på samme nivå som referansen for matavfall.
Fosfor:
•          Biogassproduksjon av husdyrgjødsel med tilbakeføring av biorest til gårdene som substratet stammer fra vil ikke føre til høyere utslipp av fosfor.  En omfordeling av biorest til arealer med gjødslingsbehov (gårder uten husdyrgjødsel), vil på sikt gi lavere utslipp av fosfor.
 
I miljømodellen er det forutsatt at det brukes tett lagertank ved lagring av biorest og standard teknologi ved spredning av biorest.

Det er gjort beregninger av effekten av å bruke tett tank til lagring av biorest, noe som vil redusere utslippet av metan til null. Hvis det ikke brukes tett tank vil klimagassutslippene for hele verdikjeden øke med 10 % for grisegjødsel, 38% for storfegjødsel og 59% for matavfall.
 
Ved spredning av biorest med standard teknologi vil det bli utslipp av lystgass. For storfegjødsel er det beregnet at det kan oppnås en reduksjon på 10% for hele verdikjeden ved å innføre Best Available Technology (BAT) ved gjødsling med biorest. Dette er kun analysert for storfegjødsel, da det ikke er tilgjengelige data for grisegjødsel og matavfall.
 
Oppsummering av tiltak:
•          Resultatene viser at tett tank for lagring av biorest reduserer klimagassutslippene betydelig.
•          Det er mulig å redusere utslipp ytterligere ved å bruke BAT spredeteknologi ved spredning av biorest.
•          Begge tiltak vil til sammen gi en nesten fordoblet klimagevinst i forhold til referansen
Modellen er delvis basert på litteraturdata og delvis på anslag. Modellarbeidet har vist hvor det er behov for forbedrede data, for å redusere usikkerheten i konklusjonene.
 
Økonomimodellen:
Analysene viser et negativt økonomisk resultat for verdikjeden for biogass samlet sett med de forutsetninger og det datagrunnlag som er lagt til grunn. Datagrunnlaget i verdikjedemodellen for økonomi er basert på et gjennomsnitt av beregnede investerings- og driftskostnader for norske biogassanlegg som det er søkt støtte til fra Enova, kombinert med litteraturdata og innhentede data fra landbrukssektoren og transport.  Resultatene må derfor ses på som gjennomsnittsdata, og der det kan være rom for betydelige endringer ut fra mer spesifikke utbyggingsplaner. 
 
Det er også viktig å se de økonomiske analysene i sammenheng med at myndighetene vil fremme nye virkemidler for å styrke biogass-satsingen i Norge.  Et tiltak som vil kunne bidra til å gjøre biogass-satsing i landbruket lønnsomt, er å øke tilskuddet over landbruksavtalen for lagring/spredning av gjødsel og biorest. 
 
Videre arbeid:
For å sikre at modellene opprettholder og forbedrer nytteverdien er det viktig at de både anvendes, videreutvikles og at det skjer en jevnlig/årlig oppdatering av datagrunnlaget som inngår.  Dette er spesielt viktig fordi den norske biogass-sektoren er relativt ny, og det er derfor naturlig å forvente en sterk utvikling på området fremover. En slik utvikling vil kunne gi tilgang til verdifulle nye data for hvordan biogassanlegg i praksis fungerer under ulike betingelser, noe som vil være viktig for å oppdatere modellene.  Modellene kan anvendes både ved utbygging av biogassanlegg for å sikre optimale løsninger og av myndighetene som grunnlag for vurdering av nye virkemidler for biogassutbygging.

Last ned PDF