Prosjektet er gjennomført av Østfoldforskning med en referansegruppe med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg har prosjektet hatt kontakt med Gartnerhallen, Norgrønt, BAMA, Norgesmøllene og Felleskjøpet Agri, som har gitt informasjon om tilgang på data og relevante metoder for kartlegging av matsvinn.

Forprosjektet har utviklet og beskrevet metodegrunnlag med veiledning til de som skal stå for datainnhenting og kartlegging av matsvinn i primærproduksjon i landbrukssektoren. Dette er gjort ved å utvikle et utvalg nøkkeltall (indikatorer) og metodikk som grunnlag for å måle matsvinn fra primærproduksjon i Norge, og kan benyttes videre som grunnlag for å oppskalere til nasjonal statistikk for matsvinn.

Arbeidet har tatt utgangspunkt i definisjonen og systemgrensene som er fastsatt for matsvinn i Norge gjennom Bransjeavtalen som ble signert 23.6 2017, og som innebærer at matsvinn først oppstår når avlingen er høstet og dyr er slaktet. En viktig del av prosjektet har vært å komme opp med metodikk som mest mulig entydig skiller matsvinn fra andre typer ressursstrømmer (uspiselige deler, tap av produkt før høsting/slakting mm.) og som er praktisk håndterbar for både produsenter som skal bruke metodikken i egenrapportering og for aktørene som skal motta og bearbeide datagrunnlaget.

I gjennomføringen av prosjektet har vi lagt til grunn fremgangsmåter og metodikk som er utviklet gjennom FUSIONS-prosjektet, spesielt manualen for utvikling av nasjonal statistikk. Arbeidet er også basert på erfaringene og datagrunnlag fra utviklingen av statistikkgrunnlag for Bransjeavtalen som ble vedtatt i juni 2017. I tillegg er det gjennomgang litteratur og veiledninger i matsvinnkartlegging for primærnæringen fra WRI-protokollen og FAO, relevant litteratur på området og datagrunnlag fra prosjektet Bærekraftig Biogass.

Det er beregnet at det trengs data fra et relativt stort antall enheter for å kunne være i nærheten av en rimelig utvalgsstørrelse, selv når de minste enhetene holdes utenfor. Blant pakkerier kan det legges til grunn at man ønsker en produksjonsmessig representativitet, gjennom å få med utvalg som dekker minimum 70% av mengde pakket i Norge innenfor hver av varegruppene. Totalt sett vil det være behov for å hente inn data fra ca. 45 kornprodusenter, ca. 15 fruktprodusenter, ca. 20 bærdyrkere, ca. 85 potetprodusenter, ca.35 grønnsaksdyrkere og ca. 25 veksthusprodusenter for å få et rimelig estimat for matsvinn og sekundærressurser fra landbruksproduksjonen i Norge. Utvalgsstørrelsen bør korrigeres når det finnes bedre tall for statistisk variasjon i matsvinndataene som er samlet inn.

 

Les mer om rapporten på Landbruks- og matdepartementets nettside.

Hele rapporten finner du her