Plast på avveie skaper miljøproblemer, og engangsartikler av plast er del av dette problemet. Både i Norge og i Europa har engangsartikler av plast blitt skylt opp på strender langs kysten. Det er blant annet funnet engangsbestikk, engangskopper- og lokk, plastposer, bomullspinner og matemballasje.

 

Seniorforsker Cecilia Askham

 

Vår seniorforsker Cecilia Askham innledet med at alle produkter vi tar i bruk har et livsløp. Hvert steg i dette livsløpet krever energi og ressurser, det skaper utslipp og miljøpåvirkninger. Uansett om det er et biobasert eller oljebasert produkt, så har det et fotavtrykk som påvirker naturen. Derfor er det viktig at tiltak som innføres ikke fører til det vi kaller for et problemskifte, dvs. At man reduserer et problem, men at tiltaket skaper et nytt problem. Dette kan for eksempel være hogging av regnskog og påvirkning av biodiversitet.

 

Å forstå plastens funksjon er viktig, og særlig gjelder dette for matemballasje. For eksempel så har druer solgt i løsvekt et svinn i butikk på 10-12 prosent, mens for druer som er emballert i beger hos produsent er svinnet ned mot 1-2 prosent (Bama).

 

Det kan oppstå verre systemeffekter med å minimere framfor å optimere. Det er stor sannsynlighet for at plast brukes ofte fordi det er billig, og ikke fordi det er det beste materialet for bruken. En q-tips kan for eksempel utføre hele sin funksjon om selve stangen er av plast eller papp, men man kan ikke bruke papp til å pakke inn kjøttdeig eller til å forlenge holdbarheten til gulrøtter eller agurker.

 

I følge Cecilia må derfor foreslåtte tiltak vurderes i et systemperspektiv ved bruk av livsløpsanalyse for å sikre minst mulig problemskifte. Dette må kombineres med kunnskap, holdninger og atferdsendring.

 

Din og min atferd både privat og på jobb teller. Det gir oss også makt og mulighet til å påvirke, sa Cecilia. Østfoldforskning ønsker flere vitenskapelig baserte faktakampanjer som påvirker atferden direkte.

 

Industrien må våge å være modig. Det må stimuleres til innovasjon framfor å forsvare dagens praksis. Tiltakene må være kunnskapsbaserte, og problemskifte må unngås ved å ha med systemperspektivet og funksjon. Alle må gå i seg selv for å begrense plastbruk, og ikke minst – plasten må ikke kastes i naturen!