Ca 20 deltagere fra industri og akademia deltok. Erik Svanes, seniorforsker ved Østfoldforskning, har gjort det meste av arbeidet i prosjektet, som en del av sin Dr Philos grad. Svanes startet med å definere bærekraft og presenterte deretter resultatene fra de første 18 måneder i prosjektet. Det svenske forskningsinstituttet RISE, er en viktig partner i bærekraftsarbeidet i prosjektet. Anna Woodhouse presenterte  et svenskt perspektiv på begrepet bærekraft. Deretter introduserte Svanes begrepet sosial bærekraft. Diskusjoner om miljømessig og sosial bærekraft ble holdt mellom presentasjonene. 

“Absolutt bærekraft” betyr at dagens behov dekkes samtidig med at kapasiteten til å dekke fremtidige generasjoners behov ikke svekkes. Svanes erklærte at absolutt bærekraft er et vanskelig konsept å bruke I praksis, og at «relativ bærekraft» er et mer brukbart konsept. Relativ bærekraft kan defineres på følgende måte: dersom “noe” (f eks et produkt en prosess, et firma) bruker mindre ressurser, gir lavere utslipp, gir et bedre økonomisk utbytte og gir et større bidrag til menneskelig (og andre organismer sin) velferd enn «noe annet» er det mer bærekraftig. Begrepet omfatter både miljø, økonomi og sosiale forhold. Alle tre typer bærekraft må være tatt hensyn til før man kan erklære at noe er mer bærekraftig enn noe annet.

 

 

Anna Woodhouse presenterte blant annet prosjektet «Hållbara Matvâgar» som utviklet scenarier for mer bærekraftig produksjon av en rekke basismatvarer. Prosjektet fant at implementering av disse scenariene potensielt kunne ha stor betydning for bærekraft av produktene, men at det i visse tilfeller ble målkonflikter, dvs at en forbedring i et aspekt av bærekraft ga en forverring i et annet aspekt. Hun presenterte også resultater fra et annet prosjekt som viste en stor positiv miljøeffekt av å substituere importert kjøtt med svenskproduserte belgvekster.

I tiden som har gått siden prosjektstart har fokus vært på miljømessig bærekraft, men i resten av prosjektet vil sosial bærekraft bli studert. Sosial bærekraft har vært langt mindre studert enn miljømessig bærekraft. Begrepet omhandler effekt på velferd av dyr og mennesker og berører en lang rekke temaer som f eks helse og sikkerhet, barnearbeid, rett til å organisere seg, rekruttering, dyrs mulighet til naturlig adferd og fravær av lidelse, helsepåvirkning av å spise maten, effekt på lokalsamfunnet og ivaretagelse av kulturarv. Temaene vil ofte være svært forskjellige i forskjellige land. I utviklingsland vil arbeiderrettigheter være et viktig aspekt men i Norge er familiejordbruk mest vanlig og bøndenes helse, sikkerhet og trivsel vil være viktigere. Analysene vil ha et livsløpsperspektiv, hvilket betyr at selv om analysene omhandler produksjon som først og fremst skjer i Norge, vil den også omfatte produksjon av importerte innsatsfaktorer, særlig fòrkomponenter som f eks soya, mais og villfisk.