Målet med prosjektet er å produsere MFC i store nok mengder og utvikle markeder og bruksområder for produktet, alt med bærekraft i tankene. Bærekraftbegrepet består av tre pilarer: miljø, sosial og økonomi. Østfoldforsknings rolle i prosjektet er å analysere to av pilarene: miljø og sosiale forhold, og livsløpsanalyser (LCA) er fundamentet for alle analysene. Ved bruk av «tradisjonell» LCA analyserer vi miljøbelastningene til produksjon og bruk av MFC. Dette arbeidet inkludere også vurderinger av miljøgevinsten når MFC erstatter andre kjemikalier. Sosial LCA brukes til å analysere sosiale forhold for arbeidstakere, lokalsamfunnet og andre interessenter. Sosial LCA er en metode i utvikling, og inkludering av sosial LCA i Exilva er et pionerarbeid på dette feltet.

 

Flere potensielle brukere av MFC deltar i prosjektet, og disse gjør forsøk med å erstatte kjemikalier de vanligvis bruker i sine produkter med MFC slik at produktegenskapene forbedres. Figur 1 viser systemgrensene for miljøanalysene. I såkalte vugge-til-port analyser sammenlignes f.eks klimagassutslipp fra produksjonen av 1 kg MFC med klimagassutslipp fra produksjonen av materialer som MFC kan erstatte.

Figur 1 

 

Figur 2 viser klimagassutslipp fra produksjonen av to kvaliteter av MFC sammenlignet med klimagassutslipp fra produksjonen av noen konkurrerende kjemikalier. MFC har lavere klimagassutslipp per kg produkt enn de konkurrerende produktene.

 

 

Figur 2

 

I disse analysene er ikke dosering av materialer/kjemikalier og bruksfasen tatt med. Det er ikke alltid slik at en mengde MFC erstatter den samme mengden av et annet produkt. Når man tilsetter MFC kan både produksjonen, bruksfasen og avfallsbehandling endre seg, derfor må man utvide analysene fra vugge-til-port til såkalte vugge-til-grav-analyser, som inkluderer hele livsløpet til produktene. Da vil man kunne se effekten av endringer i dosering og bruk. Foreløpige analyser av klimagassutslipp fra vugge-til grav for applikasjoner med og uten MFC, viser at man kan få lavere klimagassutslipp ved å tilsette MFC i produktet (figur 3). Ved å bruke MFC i tilsatsstoffer til landbrukskjemikalier, kan man redusere klimagassutslippene med hele 82% i produksjonsfasen. De reduserte utslippene skyldes i stor grad at man kan bruke mindre og andre typer kjemikalier i produktet, og at man kan erstatte noe av kjemikaliemengden med vann. Dette vil føre til reduserte utslipp gjennom hele verdikjeden, særlig for transport.

 

 Figur 3

 

Østfoldforsknings forskere Ingunn Saur Modahl og Ellen Soldal er denne uken i Wisconsin i USA for å presentere resultater fra prosjektet på konferansen Tappi Nano (http://conference.tappinano.org/). Tappi Nano er en av verdens største konferanser om produksjon og bruk av nanocellulose. Ingunn skal presentere resultater for MFC brukt i flere ulike produkter, mens Ellen fokuserer på bruk av MFC i drikkekartong.  

Vi i Østfoldforskning er selvsagt klar over at flyreiser og all annen transport fører til klimautslipp, og vi vurderer alltid hvor viktig og riktig reisene er. For å kompensere for de reisene vi gjennomfører, kjøper vi klimakvoter. Vi beregner det årlige klimafotavtrykket vårt, både fra reiser og annen energibruk, og kjøper klimakvoter for hele belastningen. Klimakvotene er CDM-sertifiserte og fra biogassanlegget Agricola Super Limitada i Chile. Vi kjøper også opprinnelsesgarantert elektrisitet fra Borgund Kraftverk (Østfold Energi) for hele elektrisitetsforbruket vårt.