Til sammen var det 47 fast ansatte i Østfoldforskning ved utgangen av 1994, og det hadde vært engasjert 24 personer i prosjekter som ble gjennomført i Østfoldforsknings regi, en vekst på 5 ansatte fra året før

Miljøinstituttet: 14 fast ansatte og 5 engasjerte

Institutt for offentlig økonomi og organisasjon: 7 fast ansatte og 6 engasjerte

Institutt for informasjonsteknologi: 11 fast ansatte og 5 engasjerte

Institutt for bedriftsutvikling: 6 fast ansatte og 7 engasjerte

Administrasjonen: 9 fast ansatte og 1 engasjert.

 Omsetningen i 1994 var på 25,4 mill NOK, en økning på nesten 4 mill fra året før, og med et positivt årsresultat på 330 000 NOK. Egentlig ga driften dette året et overskudd på 1 mill NOK, men avskrivninger på tidligere prosjekter førte til at resultatet måtte nedskrives en del, selv om resultatet representerte en kraftig forbedring. Nyansatte i 1994 var bla Elin Økstad (nå sjef for klimaseksjonen i Miljødirektoratet), Espen Rymoen, Fredrik Idebøen og Tore Næs, sistnevnte som økonomisjef. Denne siste stillingen var helt klart et viktig element i å ha kontroll på økonomien i en virksomhet med så sterk vekst som Østfoldforskning opplevde i denne perioden.

 

Hvordan sto det så til med den faglige utviklingen i Østfoldforskning? Ulf Syversen hadde tatt over som instituttleder på miljøinstituttet etter Audun Amundsen, som ønsket avløsning. Dette resulterte i en ny satsing på mer teknologiorienterte miljøprosjekter i tillegg til renere produksjon og livssyklusanalyser som var godt befestet som forskningsområder. Et av nye prosjektene var innenfor elektroflokkulering, som skulle rense oljeholdig vann fra Nordsjøen, og med prosjekt støttet av forskningsprosjektet Ekspomil. Andre prosjekter omhandlet luktfjerning fra biofiltre. Renere produksjonsprosjekter omfattet bla Borregaard Finkjemi og EuroVanilin og DeNoFa. Aktiviteten i tidligere Øst-Europa i samarbeid med Norsk Sivilingeniørforening var utvidet til å kjøre opplæring av 25 russiske ingeniører i Nord-Vest Russland, bla. i Murmansk. I samarbeid med Vestlandsforskning og Carlo Aall ble det startet et nasjonalt prosjekt på integrering av miljøhensyn i kommunene, finansiert av MILFOR-programmet i Forskningsrådet.

 

Foto: Siw Nordahl (ansatt 1993). Fotograf ukjent.

 

Institutt for offentlig økonomi og organisasjon hadde fått et større toårig prosjekt på effekter av arbeidsledighet på kommuneøkonomien, finansiert av Kommunenes Sentralforbund. Det ble gjennomført flere analyseoppdrag knyttet til offentlig planlegging, bla. skolestruktur i Råde kommune, strategisk næringsplan i Aremark og helse- og sosialsektoren i Marker kommune. Analyser av utdanningsbehov for Yrkesopplæringsnemnda ble gjennomført for fjerde gang.

 

Innenfor informasjonsteknologi ble det startet et prosjektsamarbeid med IFE i Halden i 1994 på utvikling av handelssystemer for elektrisk kraft på den norske kraftmarkedet. I årsberetningen ble det forsiktig antydet at dette kunne bli et område med stor aktivitet i tiden fremover, noe som kan betegnes som et forsiktig utsagn, når historien nå er kjent. Det kommer vi mer tilbake til i senere årsberetninger! Også på informasjonsteknologi ble det arbeidet med langsiktige prosjekter knyttet til Elektronisk Dokumentutvekslning (EDI), IT i Helsevesenet og industrialisering av miljøteknologi. Ny metodikk for innføring av EDI ble utviklet sammen med tunge partnere i næringslivet. Dieter Hirdes og Bernt Bremdal videreutviklet virksomheten rundt «knowledge management», koblet mot IFE og det franske selskapet Aerospatiale.

 

Endelig var aktiviteten også økende innenfor bedriftsutviklingsområdet, der Østfoldforskning hadde blitt engasjert til å gjøre følgeforskning på det såkalte TEFT-programmet i Forskningsrådet (Teknologiformidling). Instituttet var involvert i ni nettverk av bedrifter i Østfold med fokus på bedriftsutvikling, og hadde tatt initiativ til etablering av Østfold Utviklingsforum. Her møttes personer fra utviklingsavdelinger i Østfold-bedrifter til kompetanseheving og nettverksbygging. Det var etablert et Business Innovation Centre i Oslofjord-regionen og Østfold Kvalitetsforum i samarbeid med NHO og LO, for å drive frem økt fokus på kvalitetssystemer i private og offentlige virksomheter i Østfold. Finansiering ble bla gitt fra Østfold Industrioffensiv, som var en statlig ordning for å styrke næringslivet i Østfold.

 

Summa summarum kan det slås fast at Østfoldforskning hadde fått en god faglig plattform for sin virksomhet gjennom de første fem årene, og etablert forskningsområder som ga godt fotfeste nasjonalt og internasjonalt på miljøområdet og innenfor IKT, og på et nasjonalt og regionalt plan for kommuneøkonomi og bedriftsutvikling. Østfoldforskning hadde fått en robust organisering og en god mix av ansatte både ut fra faglig profil, alder og kjønn. Også økonomisk gikk det rundt, men utfordringene knyttet til likviditet og stram økonomi har preget alle de første driftsårene i Østfoldforskning.