Flere nyansatte kom til i 1992 og flere av disse har satt sitt preg på virksomheten i Østfoldforskning og i Østfolds næringsliv i etterkant: Anne Rønning på miljøinstituttet, Kjell Qvortrup på Offentlig Økonomi, Oddmund Kroken (i dag adm.dir i Østfold Energi) og Tore Berntsen (adm.dir Markedspartner) på Bedriftsutvikling. I tillegg var det et stort antall engasjerte fra eksterne miljøer på prosjekter som ble gjennomført i regi av Østfoldforskning, som bla. Bjørnar Sæther, Birgitta Næss, Geir Tufte, Odd Falmyr, Karsten Jacobsen, Per Stahr, Arne Lunde mfl. Antall fast ansatte var økt til 34 personer og Østfoldforskning fikk sin første dr.gradsstipendiat. Ole Jørgen Hanssen startet opp et dr.gradsløp ved NTH (nå NTNU) med midler fra FORFOR-programmet i Forskningsrådet. Dette var også den første dr.graden innenfor LCA i Norge. Døråpner inn mot NTH var bla Jan Arvid Gravklev som i dag er teknisk sjef i Tinn kommune, men som den gang arbeidet med LCA og miljøstyring i Norsk Hydro i Porsgrunn.

 

Foto: Tore Berntsen (adm.dir i Markedspartner)

 

På miljøinstituttet hadde renere teknologiprosjekter fått et stort løft gjennom det nasjonale programmet initiert av Miljømyndighetene i samarbeid med NHO. Østfoldforskning ledet et stort prosjekt på nye og mer miljøvennlige vaske- og avfettingsmetoder i industrien. I samarbeid med Coates Eianlakk og Skanem i Moss ble det med finansiering fra miljømyndighetene utviklet nye løsninger for og ny kompetanse knyttet til vannbaserte lakker for matemballasje. Det ble også gjennomført pilotprosjekter og laget bransjevise håndbøker for trykkeribedrifter, møbelbedrifter og for Norges Statsbaner. Arbeidet med kunnskapsoverføring til Polen var videreført til Tsjekkia. Innenfor LCA-området ble det gjennomført prosjekter med miljøanalyse av drivstoff for Statoil, for malingprodukter i Jotun der Anne Lill Gade var (og er) en sterk drivkraft i miljøarbeidet og for Helly Hansen i Moss. Østfoldforskning var tidlig med på utvikling av styring og regulering av avløpssystemer, gjennom et forskningsprosjekt som ble gjennomført sammen med Østlandskonsult (nå COWI), Fredrikstad kommune og ABB Miljøkontroll.

 

Anne Rønning ble ansatt i 1992

SENIT ble innlemmet i Østfoldforskning som et eget institutt i 1992 og fikk landet et stort nasjonalt prosjekt på spredning av EDI (elektronisk dokumentutveksling) til SMB-er sammen med Vestlandsforskning, VINN Narvik, Agderforskning og GITEK Gjøvik, finansiert av Forskningsrådet. Det ble utviklet et nytt produkt (EDIMAX) som ble utviklet, markedsført og solgt i samarbeid med Televerket. Flere Østfoldbedrifter var også tidlig ute med innføring av EDI-løsninger sammen med Østfoldforskning, bla. Telettra Norge i Halden, Sarpsborg Papp (nå Peterson Packaging), Glomma Papp, Guru Papp, Unger Fabrikker og Brynild. Det var også stor aktivitet knyttet til Euro-Info kontoret i Østfold, der det var utviklet PC-basert søkeverktøy for EU-informasjon sammen med Østfold Distriktshøgskole og det ble gjennomført kursserier for næringslivet i Østfold om internasjonalisering på arbeidsplassen.

Institutt for offentlig økonomi og organisasjon gjennomførte flere prosjekter i 1992 om inntektssystemet for norske kommuner, og med spesielt fokus på hvilke effekter inntektssystemet har for kommuner i Østfold og Grenland sammenliknet med andre deler av landet. Flere prosjekter ble gjennomført innenfor ledelse og organisering av utdannelsessektoren, bla i Marker kommune (ny barnehage- og skolestruktur), evaluering av behovet for lærlinger i offentlig sektor og nødvendige tiltak for gjennomføring av Reform94 i Østfold, og utviklet grunnlagsdokumentasjon for ny høgskolesektor i Østfold (sammenslåing av høgskolene). Det ble også laget utredning om reorganisering av psykisk helsevern i Østfold og evaluering av normaliseringsstrategier i lokalsamfunnet for Sosialdepartementet.

Institutt for Bedriftsutvikling fikk sin spede start i 1992 med basis i prosjekter som var gjennomført som del av partssamarbeidet i Østfold om innovasjon og næringsutvikling. Et langsiktig prosjekt med fokus på reiselivsutvikling på Kirkeøy, med 9 lokale bedrifter som deltagere i felles profilering, produktutvikling og markedsføring. Prosjektet var en videreføring av Kirkøy-prosjektet i 1990, og ble starten på en bredere satsing på reiselivsutvikling sammen med Fredrikstad-Distriktets Næringsråd. Det ble også videreført aktivitet knyttet til nettverk for industrialisering av miljøteknologi og produktutvikling rettet mot helsesektoren. Østfoldforskning sto også sentralt i arbeidet med å koordinere næringsutviklingen i Østfold, som var organisert i 5 regionale nettverk.

Og hvordan gikk det så rent økonomisk i 1992? Omsetningen økte til 18,4 mill NOK og ga et lite overskudd på 370 000 kroner, noe styret med styreleder Rolf-Thore Hildebrandt sa seg godt fornøyd med!