Dette var året da Østfoldforskning for alvor starten veksten i antall ansatte og omsetning, samtidig som man skulle forsøke å ta igjen akkumulerte underskudd fra de to siste årene. Knut Aarvak var tilbake som daglig leder etter å vært rektor på Østfold Distriktshøgskole og var en sterk drivkraft for videreutvikling av organisasjonen sammen med styreleder Rolf-Thore Hildebrandt. En lang rekke nyansettelser ble gjort i 1991 på alle fagområdene. Fred Callisen, Gudolf Kjærheim og Johan Thoresen startet på miljøseksjonen, og representerte alle lang industriell erfaring som var nyttig for satsingen på renere produksjon i bedrifter. Irene Felde og Helge Ramsdal var nye ansikter på Kommunalseksjonen, mens Jarl Skofterud og Knut Munch Søegaard var nysatt i Senter for Informasjonsteknologi. Administrasjonen vokste også, med Ine-Merethe Hansen, Sissel Jensen og Rita Steiner knyttet til virksomheten i Halden. Totalt var det 32 ansatte i Østfoldforskning i 1991, og i tillegg en lang rekke personer innleid på prosjekt fra eksterne miljøer. Totalt hadde virksomheten en omsetning på ca. 10,4 mill NOK i 1991, og med et overskudd på ca. 850’ NOK. Ikke rart at styreleder og styret samlet var svært godt fornøyd med tingenes tilstand i årsberetningen!

 

Foto: Mie Vold (Kilde: Østfoldforskning)

 

Hva gjorde så alle disse forskerne i Østfoldforskning i 1991? På miljøområdet var det særlig virksomheten knyttet til renere produksjon i bedrifter som hadde tatt skikkelig av. Det ble gjennomført viktige prosjekter sammen med Peterson-konsernet i Moss og Sarpsborg, i trykkeribedrifter, mfl. Prosjektsamarbeidet med Jotun startet med renere produksjonsprosjekter i 1991, og det ble også laget håndbok i renere produksjon for petrokjemisk industri. Sammen med Norske Sivilingeniørers forening ble det startet et stort renere produksjonsprosjekt i Katowice i Polen, noe som resulterte i 15 besøk av forskere fra Østfold i Polen dette året. Dessuten ble renere produksjonsmodellen overført også til offentlig virksomhet, og testet ut på videregående skoler, sykehus og tannlegekontorer.

Kommunalseksjonen hadde flere viktige regionale prosjekter i 1991, bla. utvikling av strategisk næringsplan for fylkeskommunen, evaluering av utvikling innenfor psykisk helsevern, omorganisering av omsorgs- og pleiesektoren i Fredrikstad kommune og avrenningsproblematikk i landbruket. Blant kundene i 1991 var også Kommunenes Sentralforbund.

Senter for Informasjonsteknologi var fortsatt i sterk vekst innenfor området Elektronisk Dokumentutvikling, og ledet et prosjekt med innføring av EDI i små- og mellomstore bedrifter. I tillegg til prosjekter for Fred.Olsen ble det innledet prosjektsamarbeid med BAMA-gruppen AS om innføring av datasystem for import av varer. Det ble i samarbeid med Norges Eksportråd startet opp et Euro-Info-kontor i Østfold, ledet av Jarl Skofterud.

Endelig ble grunnlaget for en større satsing på bedriftsutvikling startet opp i 1991, gjennom FoU-programmet «Østfold i Vekst». Programmet skulle fokusere på produktutvikling, forskning som grunnlag for nyskaping, utvikling av nyskapingskultur i bedrifter og bedre utnyttelse av ressursene i virkemiddelapparatet i Østfold. Bak satsingen sto NHO og LO i Østfold, sammen med lokale næringsråd, fylkeskommunen mfl. Finansieringen kom fra fylkeskommunen og Industrifondet og hadde fokus på miljøteknologi, reiseliv, helsetjenester og generell etableringsvirksomhet. Programmet skal utvikles videre i årene fremover, og engasjerte på slutten av 1991 totalt 6 personer i Østfoldforskning.