Østfoldforskning fortsatte å utvikle sin virksomhet i 1990, og både omsetning og antall ansatte vokste, både i Østfoldforskning og i datterselskapet SENIT AS. To nyansatte startet opp i 1990 på miljøteknologiområdet; Øivind Riis og Mie Vold. I tillegg var Jorun Larsen utlånt fra Fylkesmannens analyselaboratorium i Moss for å arbeide med vann- og slamproblematikk og Nils Skaarer var innleid på området miljøvennlige bygg. På kommunalforskning ble det ansatt tre nye personer: Ståle Werner Nielsen, Michael Thomsen og Brit Østmo og i SENIT hadde Jørn L. Pettersen, Tore Gunnufsen, Hassan Hosseinian og Kåre Sorteberg startet sin karriere. Omsetningen økte til 9,3 mill NOK samlet i de to selskapene, men vekst koster, og det samlede underskuddet i 1990 var på 700 000 NOK. Det ble også endringer i ledelsen, siden Stig Lyng gikk til ny jobb som direktør i Forskningsparken i Oslo fra 1. oktober 1990, og Rolf-Thore Hildebrandt overtok en periode som arbeidende styreformann.

På miljøområdet representerte 1990 oppstart av flere viktige prosjektområder som fikk stor betydning for Østfoldforskning’s videre utvikling:

  • Vi startet det første prosjektet på livsløpsanalyser av produkter, i samarbeid med Statoil og Peterson-gruppen.
  • Det første prosjektet på miljøvennlig bygg ble startet opp i samarbeid med Fylkeskommunen og et pilotprosjekt med økologisk boligbygging i Borge ble gjennomført.
  • Det ble gjennomført et oppstartsseminar med renere produksjon i Polen i samarbeid med Norsk Sivilingeniørs Forening.
  • Det ble laget en håndbok for renere produksjon i regi av NHO, med modell fra tilsvarende fra Environmental Protection Agency (EPA) i USA.

Ole Jørgen Hanssen ble engasjert av Statens Forurensningstilsyn til å utarbeide grunnlaget for en miljøteknologistrategi. Han arbeidet tett sammen med Uno Abrahamsen og Hilde Jervan i Miljøverndepartementet med å lage det som endte opp med et treårig nasjonalt program for renere produksjon.

Foto: Ole Jørgen Hanssen (kilde Fredrikstad blad)

 

Innenfor Kommunalrettet forskning ble arbeidet med kommunestrukturen i Nedre Glomma-regionen videreført med oppfølging av enkeltkommuner og diskusjoner med Sarpsborg-regionen i deres prosesser. Det ble laget en Strategisk Næringsanalyse for Fredrikstad-distriktet i samarbeid med Kristen Fredrik Stray i Fredrikstad-distriktets Næringsråd.  Michael Thomsen arbeidet med et prosjekt knyttet til integrering av innvandrerbarn, et område som er minst like aktuelt for kommunene i dag? Prosjekter knyttet til effektiv utnyttelse av ressursene i kommunene innenfor rammene av et lokaldemokrati og utgiftsvariasjoner mellom kommunene med basis i hvilket verdisyn som rådet blant styrende politikere, fikk stor medieomtale.

IKT-virksomheten var fortsatt organisert som eget datterselskap (SENIT AS) og Elektronisk Dokumentutveksling (EDI) var det viktigste området. Prosjektsamarbeidet med Fred. Olsen var videreført og utvidet med kobling mot Tolletaten. Et langsiktig prosjektsamarbeid med basis i Østfold ble startet opp, med støtte fra både NHO, LO, Distriktenes Utbyggingsfond og NTNF (Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråd). Det ble også gjennomført et samarbeid med Miljøavdelingen i Østfoldforskning omkring Miljødatanettverk, med fokus på miljødata for renere produksjon.