Østfoldforskning hadde sitt første hele driftsår i 1989, og begynte å øke staben. I tillegg fortsette man å leie inn personell fra samarbeidspartnere, særlig Østlandskonsult og Østfold Distriktshøgskole. Tre avdelingssjefer ble ansatt tidlig i 1989: Ole Jørgen Hanssen på miljøteknologi, Øivind Holt på kommunaløkonomi og Thor Harald Korpås på IKT, som daglig leder i datterselskapet SENIT AS. Nyansettelser i 1989 var Audun Amundsen og Per Kirkebak på miljøteknologi, Ole Jan Hauge og Liv Hanson Ausland på kommunaløkonomi og Thor Erik Skrøder innenfor IKT. I tillegg var det leid inn 10 personer fra Østlandskonsult (bla Øivind Weholt, Astrid Huse og Per Even Vidnes) i prosjekter på miljøteknologi, 4 fra Østfold Distriktshøgskole og 3 fra Kommunedata Øst-Norge (bla dagens rådmann i Fredrikstad kommune Ole Petter Finess). Omsetningen økte til ca. 5,5 mill NOK, med et driftsmessig underskudd på ca. 210 000 NOK. I tillegg bidro SENIT med en omsetning på ca. 1,9 mill NOK.

Fra venstre: Ole Jørgen Hanssen, øverst Thor Harald Korpås og nederst Øyvind Holt (Kilde: Fredrikstad Blad)

 

På miljøområdet ga satsingen på forebyggende miljøvern konkrete resultater og det viste seg tidlig at Østfoldforskning hadde funnet en nisje som andre forsknings- og konsulentmiljøer ikke hadde oppdaget. I samarbeid med professor Donald Huisingh, som hadde flyttet til Nederland, ble det gjennomført flere prosjekter med renere teknologi i Østfold. Det viktigste prosjektet var på Greaker Industrier, der renere teknologi-tankegangen fikk full oppslutning av adm.dir. Arne G. Andersen, og hvor det kom frem veldig interessante resultater. Både NHO og Statens Forurensningstilsyn (SFT) fattet stor interesse for arbeidet, og Østfoldforskning ble engasjert til å lage en Håndbok i Renere Teknologi for NHO. Ole Jørgen Hanssen ble også leid inn av SFT som rådgiver til å utvikle en strategi for renere teknologi i miljøforvaltningen.

På kommunalområdet var mye innsats rettet inn mot utredningen av ny storkommune i Fredrikstad. I tillegg ble Østfoldforskning engasjert til å utrede hvordan reformen for psykisk utviklingshemmede skulle iverksettes i Indre Østfold-kommunene.

På IT-området ble SENIT en del av det såkalte FUNN-nettverket, med 14 datainstallasjoner spredt rundt i Norge. Dette var et «arvegods» etter Norsk Data, og skulle sikre videre utvikling av Norges kompetanse på området. SENIT var tidlig ute og identifiserte Elektronic Data Interchange eller EDI som et satsingsområde. Takket være Thor Erik Schrøder kom man i kontakt med store aktører som bla Fred Olsen Spedition, og fikk opp en god prosjektportefølje i selskapet.

I årsberetningen for 1989 som er ført i pennen av Adm. Dir. Stig Lyng er det optimistiske toner. Allerede i første kvartal 1990 var staben økt til 14 fast ansatte i Østfoldforskning og SENIT!

Det er kanskje ikke så mange som vet at to NoU-er om myndighetsutøvelse knyttet til genteknologi ble skrevet hos Østfoldforskning i 1989? Pia Sørensen og Ole Jørgen Hanssen var leid inn av Miljøverndepartementet som sekretariat for arbeidet og hadde kontorplasser på Værste